I New York er det åpenbart slik at man vasker seg INN i leilighetene.
Så da var det bare å investere i "the professional mopping system". Må
si det er litt ekstra tungt å gjøre denne jobben, etter at jeg nettopp
vasket meg grundig ut før leieboeren min i Oslo overtok der. Å vasse
rundt i andre sin ekkelhet er helt krise, spesielt for en som brekker
seg av å plukke opp hybelkaniner, og svinet som bodde i NY-kåken før
meg var åpenbart en av de verre...
Men nå fikk jeg i hvert fall tatt
min aller første pilsner fra helt eget kjøleskap på Manhattan. Bare å
njuta! Her ser man forøvrig litt av kjøkkenet (baren)
og stua (discoet) i bakgrunnen... Kanskje kommer det litt bedre bilder av kåken i
morgen.
Hva er det ekleste du noensinne har måttet vaske?
Showing posts with label New York. Show all posts
Showing posts with label New York. Show all posts
Tuesday, January 12, 2010
Monday, January 11, 2010
Back in "The City" - etter å ha blitt siklet ned på flyet
Etter en lang og ganske så anstrengende flytur gjennom hele natta, er jeg igjen på plass på Manhattan, eller ”The City” som folka her litt småarrogant velger å kalle bydelen.
Flyturen ble, bokstavelig talt, blytung. Da jeg havnet mellom (ille nok i seg selv, når man har lange bein) to mennesker som lett kunne fylt to og et halvt sete hver. Onkel far på min høyre side snorket dessuten høylytt og lot til stadighet hodet duppe ned på skulderen min, der han ved en anleding etterlot en stor og våt sikkel- og svetteflekk. Småfrekt!
Jeg har heldigvis et soverhjerte av rent gull og drømte meg bort fra den, atter en gang bokstavelig talt, beklemte situasjonen. Tar det som en opplevelse!
Nå skal det ordnes amerikansk bankkonto, og forhåpentligvis får jeg i ettermiddag nøkler til kåken på 26th street. Hurra!
Landet forøvrig i Newark, noe som gjør at jeg faktisk har vært på alle New Yorks tre flyplasser, i løpet av mine 11 dager her.
Var denne gangen dumdristig nok til å velge public transportation med buss inn til byen, og det fungerte overraskende bra. Men til dem som ønsker seg amerikanske vei-forhold, kan jeg melde om tre bomringer på den 45 minutter lange\korte turen. Så alt har tydeligvis sin pris?
Og hva er egentlig din verste flyopplevelse?
Flyturen ble, bokstavelig talt, blytung. Da jeg havnet mellom (ille nok i seg selv, når man har lange bein) to mennesker som lett kunne fylt to og et halvt sete hver. Onkel far på min høyre side snorket dessuten høylytt og lot til stadighet hodet duppe ned på skulderen min, der han ved en anleding etterlot en stor og våt sikkel- og svetteflekk. Småfrekt!
Jeg har heldigvis et soverhjerte av rent gull og drømte meg bort fra den, atter en gang bokstavelig talt, beklemte situasjonen. Tar det som en opplevelse!
Nå skal det ordnes amerikansk bankkonto, og forhåpentligvis får jeg i ettermiddag nøkler til kåken på 26th street. Hurra!
Landet forøvrig i Newark, noe som gjør at jeg faktisk har vært på alle New Yorks tre flyplasser, i løpet av mine 11 dager her.
Var denne gangen dumdristig nok til å velge public transportation med buss inn til byen, og det fungerte overraskende bra. Men til dem som ønsker seg amerikanske vei-forhold, kan jeg melde om tre bomringer på den 45 minutter lange\korte turen. Så alt har tydeligvis sin pris?
Og hva er egentlig din verste flyopplevelse?
Friday, January 8, 2010
Obama-rama og nærkontakt med den nordiske kolonien
Obama holdt i ettermiddag enda en god tale om terror og flysikkerhet, der han nå også gikk i detaljer om tiltakene og reformene som kommer. Godt stoff! Det blir tydeligvis enda morsommere å fly i fremtiden... Presidenten leverer også mot slutten stort på hvor viktig det er å huske at så å si alle muslimer tar avstand fra Al Qaida, og at der viktig å strekke ut en hånd til den arabiske verden. Mange amerikanere merket seg spesielt den siste delen, og her i New York settes det i hvert fall veldig stor pris på presidenten sin tone. "George Bush was all about black and white, Obama is all about grey".

Var etterpå så heldig å møte Kjersti Flaa (t.v.) til et par drinker, på et morsom lite sted ved 13. street. Hun har levd og bodd i byen i tre år, og har en hel brønn av erfaring og gode historier. Morsomt OG lærerikt! Svenske Ninna Risberg bor også i nabolaget, og studerer interiørdesign. Kule damer!
Om noen små timer reiser jeg til LA. Satser på at det blir mye moro, og enda mer godt stoff!

Var etterpå så heldig å møte Kjersti Flaa (t.v.) til et par drinker, på et morsom lite sted ved 13. street. Hun har levd og bodd i byen i tre år, og har en hel brønn av erfaring og gode historier. Morsomt OG lærerikt! Svenske Ninna Risberg bor også i nabolaget, og studerer interiørdesign. Kule damer!
Om noen små timer reiser jeg til LA. Satser på at det blir mye moro, og enda mer godt stoff!
Thursday, January 7, 2010
Rolig formalitetsdag
Dagen har gått med til å sitte med eiendomshaien Brian og underskrive latterlig mange papirer, i tre eksemplarer - med initialer som skal settes på hver side.
Tenkte det kom til å bli en glede, men når viser seg å være egne skjemaer for å love at jeg ikke trenger barne-lås på skapene og tre sider om at jeg garanterer å ikke sette vaskemaskin inne i leiligheten... Ja, da blir det litt tungt, kjenner jeg.
Er uansett ferdig nå, og fryktelig fornøyd! Forhåpentligvis snakker vi flyttedag i starten av neste uke. Herlig!
Har ellers bare vandret litt rundt i East Village, spist alt for mange småmåltider og tatt litt bilder.
Om du noen gang midt på natta skulle stå og lure på hvor du skal spise pannekaker med sirup og bacon, i East Village: "Sidewalk" i krysset Avenue A og 5th street. Satt nylig og nøt middag der, med to stappfulle bord med transpersoner rundt meg. Fantastisk atmosfære, med andre ord.
Wednesday, January 6, 2010
Leilighetsjakt del 3 og FERDIG!
Det ser ut til at jeg er ferdig med jungelen de kaller leiemarked her i byen. Meglerhaien ringte i hvert fall nettopp og sa leiligheten jeg virkelig ønsket meg var i boks! Har blitt noe mistroisk til systemet, og det er nok en forferdelig papirmølle igjen, men det er ikke langt ifra at jeg spretter champagnen... En ting er at man får sitt eget sted, og at det faktisk er en kåk jeg liker - i et nabolag som er helt sjef. Men hovedsaken er at det åpner for amerikansk konto, mobil, pressekort, osv osv osv.
Alle hjerter gleder seg!
Alle hjerter gleder seg!
Første skikkelige TV-sak fra New York

Obama holdt i går en tale om terroranslaget 1. juledag. Der refset han atter en gang etteretningstjenesten i landet. Det er det ingen president her som har gjort før, og folk i New York er imponerte. Morsom sub-vinkel. Laget sent i går kveld en sak til 7.30-magasinet på P4, men hadde ikke med kameraet da jeg snakket med folk på gata. Derfor startet dagen i dag grytidlig, siden nyhetene på Viasat 4 har deadline i 11.30-tiden, New York tid.
Hadde før avreise hørt mye om hvor fryktelig glad amerikanerene var i å snakke med journalister, men kan ikke si folka som rushet forbi på vei til jobb i dag imponerte noe særlig når det gjaldt å bjuda på. Men fikk mange fine tanker off-camera, og det var til slutt flere ville levere bra på TV også. Flotters!
Så var det bare å rigge opp stativ, stille inn og prøve å gjøre en brukbar stand-up. Det ble litt mer tullball enn ventet, men synes resultatet ble helt ok.
Atter en gang imponerer det trådløse nettet på The Bean, der jeg hadde kontoret mitt i dag.
Her kan du se saken (tredje ut) i 17.50-sendinga til fantastiske "Siste nytt fra P4" på Viasat 4: http://www.p4.no/player/VideoPlayer.aspx?schedule=94363
Se også "Siste nytt fra P4" på Viasat 4, klokka 19.55.
Tuesday, January 5, 2010
Hva viser egentlig disse klokkene?
Til slutt kom heldigvis en gentleman av en uteligger, som tydeligvis lever av å vite akkurat dette, og forklarte greia. Den med tall viser rett og slett tiden på en sinnsykt komplisert måte, et system han selvsagt kunne ut og inn - og som jeg selvsagt ikke merket meg. Den andre store installasjonen er en symbolsk klokke fra "skapelsens tid", med flere ti-talls meget morsomme detaljer. Blant annet har den en måne-viser, og muligheten til å spy ut røyk. Er dere en tur her i byen, er det en opplevelse å få klokka forklart av en så spesiell og dyktig guide. Kjør på!
Det hender forøvrig at klokka blir stilt om til å telle ned til en spesiell dag, som da det skulle kunngjøres hvilken by som fikk sommer OL 2012. Morsomt!
Mer om apparaturet: http://en.wikipedia.org/wiki/Metronome_(public_artwork)
Leilighetsjakt del 2 og varm sjokolade
Ikke noe nytt fra den første eiendomsmegleren her, og etter litt ettertanke er det egentlig helt greit om det blir en annen leilighet. Har i dag søkt på et par andre reir, begge rundt 36th street og begge fantastisk flotte. Krysser fingrene igjen!
Sånn ellers har dagen gått med til å få litt oversikt over byen og morsomme nordmenn som bor her. Kjenner du noen som gjør noe spennende, morsomt, imponerende eller sykt her - er det bare å gi meg et lite vink.
Eiendomsmegler nummer to holder til rett ved Union Square, og jeg har altså kontortid hos Starbucks der i dag. Flott område med ekstraordinært mange syke mennesker, selv til denne byen å være - men Starbucks er like kjedelig som overalt ellers. Meeeeen, for et SINNSYKT raskt nett de har! Har en sak som skal lages til i morgen tidlig, og en god del mail som skal ut.
Hele USA er rammet av en kuldebølge for tiden, og lenger sør i landet har den faktisk kostet flere liv. Her i byen holder mors hjemmestrikkede skjerf og julegave-hansker fra Marthe meg fortsatt varm, men det hjelper helt klart med en LARGE kakao. Nam-nam!
Et lite stykke Norge
Etter endt børsarbeide fikk jeg gjort litt på leilighetsprosjektet. Ting ser bra ut, hevder megler nummer 1. Endelig svar skal komme i morgen. En annen megler-hai vi var på visninger med på nyttårsaften slo også på tråden i dag, og sa han hadde en del åpninger nå. Tydelig at det var mindre trøkk i dag enn noen av dem hadde forutsett... Håpet om å ha kåken i boks denne uken lever i hvert fall i beste velgående!
Etter det tok jeg turen opp til Parsons, min aller første solo-subwaytur, på 5th avenue og 13th street, der de akkurat nå kjører en kunstutstilling fra Statens Vegvesen (!) om arkitekturen langs 18 norske turistveier. Amerikanerene der elsket det, og jeg syntes det var ganske fint å få sett et lite stykke norge igjen, jeg også. Bildet over viser video-fremvisningen - som skjer i et veldig kult apparatur. Er du i New York før 19., så anbefales denne på det varmeste.
Typisk skilt av typen som alle later som de ikke ser...
Dagens quiz: Hvor mange lag med pølse var det på sandwichen jeg åt til lunsj på Union
square i dag?
Monday, January 4, 2010
Trond Giske og NYSE
Besøket på børsen varte fra 8.30 til 10.30 (14.30 til 16.30, norsk tid). Noe som var en kjempeutfordring i forhold til deadline på både radio og tv. Fikk heldigvis Iphone-hjelp av VGs Anders Giæver til å finne nærmeste Starbucks, og sprang livet av meg dit. Sjokkerende mye styr med å komme meg på nett der, med alt mulig av registrering og tull. Men kom meg nå til slutt på nett. Jeg rakk med knappest mulig margin å smelle ihop både radiosak til 17.30 og STK SYNC til TV - og få overført det. Skjelver fortsatt på hendene... Deilig!
VGs Anders Giæver in action. Han reddet kort etterpå livet mitt ved å finne frem til nærmeste Starbucks.
Vi var altså så heldige å få være på meglergulvet da klokka klang for aller første gang i år. Dow Jones åpnet fint opp, og god-stemningen var til å ta og føle på. Flere av de dresskledde, og ellers så seriøse, meglerne dro på med et skikkelig "JIIIIIHA!" Moro å ha sett, og ganske stor kontrast til Oslo Børs, for å si det mildt.
Flott dag med masse opplevelser og PULS, så langt. Nå venter en rolig frokost, før det braker løs med nye eventyr utover ettermiddagen...
Go Islanders!
I går var jeg så heldig å få oppleve min første ishockey-kamp. Atlanta Trashers kom til byen for å møte New York Islanders, som flere av mine nye venner her jobber for. Vi var så heldige å få gode billetter av Chris Bukowski, som jobber med markedsføring for New York-laget.
Jeg tok toget ut til Long Island med Dennis, tidligere profesjonell tennisspiller som nå jobber som trener, og møtte resten av glad-gjengen der. Jeg er ingen veldig stor sportsentusiast og hadde egentlig ganske lave forventninger. Men stadion var fylt til randen, stemningen ellevill og kampen full av action. Dette ble rett og slett en kjempefin opplevelse!
I statene kan man forøvrig virkelig snakke om hjemmefordel. Speakeren er grisepartisk, og bortelaget får ikke engang musikk når de scorer. Det var heller ikke en eneste bortesupporter å se. "They dont get shit", som en fyr ved siden av svarte da jeg stusset litt over forholdene. Ikke helt sant, for hver gang en bortespiller bommer eller surrer det til, spilles en liten og forferdelig latterliggjørende musikksnutt.
Ellevillt!
Jeg tok toget ut til Long Island med Dennis, tidligere profesjonell tennisspiller som nå jobber som trener, og møtte resten av glad-gjengen der. Jeg er ingen veldig stor sportsentusiast og hadde egentlig ganske lave forventninger. Men stadion var fylt til randen, stemningen ellevill og kampen full av action. Dette ble rett og slett en kjempefin opplevelse!
I statene kan man forøvrig virkelig snakke om hjemmefordel. Speakeren er grisepartisk, og bortelaget får ikke engang musikk når de scorer. Det var heller ikke en eneste bortesupporter å se. "They dont get shit", som en fyr ved siden av svarte da jeg stusset litt over forholdene. Ikke helt sant, for hver gang en bortespiller bommer eller surrer det til, spilles en liten og forferdelig latterliggjørende musikksnutt.
Ellevillt!
Kampen endte forøvrig 5-5 etter ordiær tid, og møtte avgjøres med alt mulig ekstra-styr. Islanders endte opp med å vinne, noe som løftet kvelden "litt" ekstra.
Etter det tok vi toget den relativt lange veien tilbake til Penn Station på Manhattan og kom oss ut. Først diverse steder i East Village, så over til West. Det var faktisk lovlig kaldt i den sterke vinden i går, men jeg holdt selvsagt oppe "Nothing compared to Norway"-imaget og bet i meg kuldegysningene.
Kvelden endte vi igjen med pannekaker med sirup og bacon.
Det ville vært svært dårlig timing om forbrenninga valgte å svikte meg i løpet av dette året, kjenner jeg...
For veldig spesielt interesserte: http://islanders.nhl.com/
Saturday, January 2, 2010
Send a salami to your boy in the army
Kan melde om at Katz Deli faktisk er helt sjef! Alt for mange
mennesker, stress og bråk - men atmosfæren er akkurat som i omtalene
og den verdensberømte Pastrami sandwichen er faktisk en overraskende
stor nytelse. Katz har alltid bare hatt en eneste restaurant i NY, og
det ser ut til å ha vært genial hype-bygging. Utrolig dyrt, sett i
forhold til lignende steder her, men folk går helt av skaftet. Katz
slo forøvrig for alvor igjennom da de lanserte kampanjen 'send a
salami to your boy in the army'. Det er det fortsatt mulig å gjøre, så
løp og kjøp!
Full rulle på Katz. Veggene er fulle til randen av kjendiser som har vært innom. Bildet av Patrick Swayze er akkurat nå den største attraksjonen.
Jeg har faktisk ikke sett filmen. Men det er altså ved et bord på Katz Meg Ryan simulerer orgasmen. Den berømte scenen skal ha tatt timesvis å filme. Den berømte Pastrami sandwichen fortjener faktisk ryktet sitt.
Snadder!
Nå skal jeg videre til Union Square og prøve å finne et
godt stillbilde-kamera. Må dessuten kjøpe adaptere, etter at et svin
på Gardermoen lurte meg til å kjøpe tre stykker av feil type. Gi meg beskjed om du skal til New Zealand eller Australia....
mennesker, stress og bråk - men atmosfæren er akkurat som i omtalene
og den verdensberømte Pastrami sandwichen er faktisk en overraskende
stor nytelse. Katz har alltid bare hatt en eneste restaurant i NY, og
det ser ut til å ha vært genial hype-bygging. Utrolig dyrt, sett i
forhold til lignende steder her, men folk går helt av skaftet. Katz
slo forøvrig for alvor igjennom da de lanserte kampanjen 'send a
salami to your boy in the army'. Det er det fortsatt mulig å gjøre, så
løp og kjøp!
Full rulle på Katz. Veggene er fulle til randen av kjendiser som har vært innom. Bildet av Patrick Swayze er akkurat nå den største attraksjonen.
Jeg har faktisk ikke sett filmen. Men det er altså ved et bord på Katz Meg Ryan simulerer orgasmen. Den berømte scenen skal ha tatt timesvis å filme. Den berømte Pastrami sandwichen fortjener faktisk ryktet sitt.
Snadder!
Nå skal jeg videre til Union Square og prøve å finne et
godt stillbilde-kamera. Må dessuten kjøpe adaptere, etter at et svin
på Gardermoen lurte meg til å kjøpe tre stykker av feil type. Gi meg beskjed om du skal til New Zealand eller Australia....
Labels:
Katz Deli,
New York,
Pastrami Sandwich,
sightseeing
lørdagsjobbing
Våknet atter en gang opp før vekkerklokka ringte (!), og begynner
nesten å bli bekymret. Får i dette øyeblikk unna litt jobb og
planlegging fra The Bean i East Village. Herlig kaffe og, som de aller
fleste steder her, overlegent trådløst nett. Det er bare å njuta!
Videre går veien til lunsj på berømte Katz Deli på Houston. Kan høyst
sannsynlig anbefales...
nesten å bli bekymret. Får i dette øyeblikk unna litt jobb og
planlegging fra The Bean i East Village. Herlig kaffe og, som de aller
fleste steder her, overlegent trådløst nett. Det er bare å njuta!
Videre går veien til lunsj på berømte Katz Deli på Houston. Kan høyst
sannsynlig anbefales...
Fantastisk NY(tt) år!
Nyttårsfestivitasen, eller "velkomstfesten min" som jeg kaller den, gikk av stabelen på et fantastisk utested som heter "Backdoor", og ligger på Lower East Side. Konseptet er å gjenskape stemningen fra forbudstiden i USA, da man måtte servere alkohol i smug. Inngangen til stedet går gjennom diverse bakgårder, dørene i lokalet er skjult bak bokhyller, og all alkohol serveres i anonyme kopper og krus og slikt. Fryktelig påtatt, men fantastisk morsomt og gjennomført. Selve lokalet er også direkte lekkert, med lysekroner og alt som hører til. Anbefales!
Gjengen som samlet seg der var også over all forventning, og det er folk jeg håper å se mye mer til gjennom året her. Nevøen til Charles Bukowski (t.v.) var også med, noe jeg må si var litt ekstra stort for meg. I tillegg var det selvsag masse konfetti, 2010-briller, håpløse nyttårsforsetter, og alt for masse voksen-brus. Kjempestart!
Kvelden endte i 5-tiden. Da er det deilig å bo i en by som serverer frokost døgnet rundt, gitt. Pannekaker med lønnesirup og bacon bidrog til relativt fin form 1. nyttårsdag.
Den første dagen i 2010 har gått med til å teste det trådløse nettverket på diverse cafeer (helt ypperlig over hele linja) og til å lage en sak til P4-nyhetene om at amerikanerene ikke har mistet en eneste soldat i kamp i Irak i 2010. Veldig interessant opp mot Obamas strategi, og opp mot hvor realistisk det er at USA er ute av Irak før 2011. Godt stoff, med andre ord!
Nytt år, ny dag, og uhorvelig mange nye muligheter...
Leilighetsjakt i "snøstorm". Del 1?
Til tross for en kort første natt i NY, og alt for lite søvn de siste dagene før avreise, våknet jeg på nyttårsmorgenen, for første gang i mitt liv, før vekkerklokka gikk av. Ute foregikk det New Yorkerene kaller "a fucking snowstorm", men som i Oslo heter "lett snøvær og to minusgrader". Byen var i hvert fall riktig så pen i hvitt, også.
Dagen var satt av til leilighetsjakt, og mitt fantastiske vennepar hadde valgt ut ti lekre steder å titte på. Jeg har i første omgang bestemt meg for å bo på selve Manhattan, og ikke høyere opp enn 50ende gate. Selv om dette koster en god del ekstra, tror jeg det vil betale seg i lengden. Både i en helt annen atmosfære og opplevelse av byen, og mye kortere vei til alt som skjer av både jobb og morro-ting. Leilighetsjakten gikk derfor fra de nedre delene av Lower East Side, via Village, Gramercy og Midtown - helt opp til de nedre delen av Upper East Side. Gullegod måte å bli kjent med byen og ting som Avenue\street-systemet. Byen koker like mye overalt, og den føles etter hvert helt uendelig. Både klaustrofobisk og feelgood på samme tid.
Subwayen var også en opplevelse i seg selv. Opplevde flere kulturer i en eneste vogn der, enn man normalt ser på en uke. New York i et undergrunnsbane-skall.
Hele dagen får jeg fra diverse eiendomshaier, meglere og vaktmestere høre hvor forferdelig det er å måtte gå rundt i "this extreme fucking cold", mens jeg selv nyter mildværet - etter å ha forlatt Norge i 23 minusgrader.
Uansett... Selv de slummeste av leilighetene vi fikk se, var langt bedre enn jeg våget å håpe om indrefileten av billig-leiligheter her i byen. Gull!
Har søkt om en lekker (relativt sett) leilighet på 36. gate, og krysser fingrene så de blir blåååå!
Forøvrig en papirmølle uten like å søke om leilighet. Jeg kom godt forberedt, men man kommer ikke rundt visse problemer, som foreksempel denne morsomme catch 22en: Utleier krever bankkonto i USA for å leie ut til deg, mens bankene krever at du har en leilighet for å gi deg konto. Satser på at min ungdommelige sjarm ordner opp i det.
Forferdelig stille i nyhetsbildet.
Usedvanlig klar for å feire nyttår nå, og fortsatt ingen tegn til jet-lagg...
Foto: Aaccessmaps
Subwayen var også en opplevelse i seg selv. Opplevde flere kulturer i en eneste vogn der, enn man normalt ser på en uke. New York i et undergrunnsbane-skall.
Hele dagen får jeg fra diverse eiendomshaier, meglere og vaktmestere høre hvor forferdelig det er å måtte gå rundt i "this extreme fucking cold", mens jeg selv nyter mildværet - etter å ha forlatt Norge i 23 minusgrader.
Uansett... Selv de slummeste av leilighetene vi fikk se, var langt bedre enn jeg våget å håpe om indrefileten av billig-leiligheter her i byen. Gull!
Har søkt om en lekker (relativt sett) leilighet på 36. gate, og krysser fingrene så de blir blåååå!
Forøvrig en papirmølle uten like å søke om leilighet. Jeg kom godt forberedt, men man kommer ikke rundt visse problemer, som foreksempel denne morsomme catch 22en: Utleier krever bankkonto i USA for å leie ut til deg, mens bankene krever at du har en leilighet for å gi deg konto. Satser på at min ungdommelige sjarm ordner opp i det.
Forferdelig stille i nyhetsbildet.
Usedvanlig klar for å feire nyttår nå, og fortsatt ingen tegn til jet-lagg...
Foto: Aaccessmaps
Start spreading the news...

Etter tre forferdelig lange måneder med venting - og noen siste dager som plutselig gikk alt for fort - var jeg altså endelig på plass i New York.
Turen fra JFK og inn til Manhattan ble litt eksta fantastisk, da venneparet jeg bor hos de første dagene hadde vært så vennlige å bestille car service (godt tips til alle som skal til byen, igrunnen. Koster ikke mer enn vanlig drosje). Dermed ble det en diger og lekker svart Lincoln som kjørte dagens mest forventningsfulle mann inn til byen. Venneparet mitt bor så lavt som 4th street, og kjøreturen gikk kilometervis sørover langs vannet - med fantastisk utsikt til skyskraperene, lyset og stemningen i New York, på den andre siden. Overlegen start!
Vel fremme i East Village sjekket jeg kjapt over utstyret, som alt sammen hadde overlevd reisen. Deilig! Jet laggen var relativt fraværende, så jeg smalt ihop en sak til P4-nyhetene morgenen etter, om 500 kattelik som var funnet ofret i et hus i Philadelphia. Ganske interessant, pga linken til Santeria religionen - som har en høyestrettsdom på at de har rett til å utøve ritualene sine. La også siste hånd på en reportasje til program-avdelingen om alle de amerikanske kjendisene som gikk bort i 2009. Godt fornøyd med begge, selv om arbeidsforholdene ikke var de aller beste. Veldig fint å vite at alt utstyret funker akkurat som det skal.
Så var det bare å tråle litt rundt i gatene i East Village. Vanskelig å fatte at man endelig var å plass, og helt umulig å forklare hvordan det føltes å gå rundt og snuse inn atmosfæren i denne syke byen.
Ikke mye søvn i vente...
Foto: Photobucket.com (Egne kommer så snart kamera er kjøpt inn).
Subscribe to:
Posts (Atom)











