Go Islanders!

I går var jeg så heldig å få oppleve min første ishockey-kamp. Atlanta Trashers kom til byen for å møte New York Islanders, som flere av mine nye venner her jobber for. Vi var så heldige å få gode billetter av Chris Bukowski, som jobber med markedsføring for New York-laget.
Jeg tok toget ut til Long Island med Dennis, tidligere profesjonell tennisspiller som nå jobber som trener, og møtte resten av glad-gjengen der. Jeg er ingen veldig stor sportsentusiast og hadde egentlig ganske lave forventninger. Men stadion var fylt til randen, stemningen ellevill og kampen full av action. Dette ble rett og slett en kjempefin opplevelse!
I statene kan man forøvrig virkelig snakke om hjemmefordel. Speakeren er grisepartisk, og bortelaget får ikke engang musikk når de scorer. Det var heller ikke en eneste bortesupporter å se. "They dont get shit", som en fyr ved siden av svarte da jeg stusset litt over forholdene. Ikke helt sant, for hver gang en bortespiller bommer eller surrer det til, spilles en liten og forferdelig latterliggjørende musikksnutt.
Ellevillt!

Kampen endte forøvrig 5-5 etter ordiær tid, og møtte avgjøres med alt mulig ekstra-styr. Islanders endte opp med å vinne, noe som løftet kvelden "litt" ekstra.
Etter det tok vi toget den relativt lange veien tilbake til Penn Station på Manhattan og kom oss ut. Først diverse steder i East Village, så over til West. Det var faktisk lovlig kaldt i den sterke vinden i går, men jeg holdt selvsagt oppe "Nothing compared to Norway"-imaget og bet i meg kuldegysningene.
Kvelden endte vi igjen med pannekaker med sirup og bacon.

Det ville vært svært dårlig timing om forbrenninga valgte å svikte meg i løpet av dette året, kjenner jeg...

For veldig spesielt interesserte: http://islanders.nhl.com/

Ny bestevenn

Etter å ha sprunget byen rundt og ringt 10-11 steder, som alle var utsolgt, fant jeg endelig en Panasonic GF1 på ei lita sjappe kalt Cameraland oppe ved Lexington og 52nd. Hurra! Denne lille juvelen av et kamera tror jeg at jeg kommer til å ha mye glede av!
Det er raskt, har rrrrrrask fokus og tar sinnsyke bilder. Dessuten er det lett nok til å ha med overalt og filmer i HD-kvalitet. MIDT i blinken!

Mer om varene:
http://www.imaging-resource.com/PRODS/DMCGF1/DMCGF1A.HTM

Send a salami to your boy in the army

Kan melde om at Katz Deli faktisk er helt sjef! Alt for mange
mennesker, stress og bråk - men atmosfæren er akkurat som i omtalene
og den verdensberømte Pastrami sandwichen er faktisk en overraskende
stor nytelse. Katz har alltid bare hatt en eneste restaurant i NY, og
det ser ut til å ha vært genial hype-bygging. Utrolig dyrt, sett i
forhold til lignende steder her, men folk går helt av skaftet. Katz
slo forøvrig for alvor igjennom da de lanserte kampanjen 'send a
salami to your boy in the army'. Det er det fortsatt mulig å gjøre, så
løp og kjøp!

Full rulle på Katz. Veggene er fulle til randen av kjendiser som har vært innom. Bildet av Patrick Swayze er akkurat nå den største attraksjonen.

Jeg har faktisk ikke sett filmen. Men det er altså ved et bord på Katz Meg Ryan simulerer orgasmen. Den berømte scenen skal ha tatt timesvis å filme.

Den berømte Pastrami sandwichen fortjener faktisk ryktet sitt.

Snadder!

Nå skal jeg videre til Union Square og prøve å finne et
godt stillbilde-kamera. Må dessuten kjøpe adaptere, etter at et svin
på Gardermoen lurte meg til å kjøpe tre stykker av feil type. Gi meg beskjed om du skal til New Zealand eller Australia....

lørdagsjobbing

Våknet atter en gang opp før vekkerklokka ringte (!), og begynner
nesten å bli bekymret. Får i dette øyeblikk unna litt jobb og
planlegging fra The Bean i East Village.

Herlig kaffe og, som de aller
fleste steder her, overlegent trådløst nett. Det er bare å njuta!
Videre går veien til lunsj på berømte Katz Deli på Houston. Kan høyst
sannsynlig anbefales...

Fantastisk NY(tt) år!

Nyttårsfestivitasen, eller "velkomstfesten min" som jeg kaller den, gikk av stabelen på et fantastisk utested som heter "Backdoor", og ligger på Lower East Side. Konseptet er å gjenskape stemningen fra forbudstiden i USA, da man måtte servere alkohol i smug. Inngangen til stedet går gjennom diverse bakgårder, dørene i lokalet er skjult bak bokhyller, og all alkohol serveres i anonyme kopper og krus og slikt. Fryktelig påtatt, men fantastisk morsomt og gjennomført. Selve lokalet er også direkte lekkert, med lysekroner og alt som hører til. Anbefales!


Gjengen som samlet seg der var også over all forventning, og det er folk jeg håper å se mye mer til gjennom året her. Nevøen til Charles Bukowski (t.v.) var også med, noe jeg må si var litt ekstra stort for meg. I tillegg var det selvsag masse konfetti, 2010-briller, håpløse nyttårsforsetter, og alt for masse voksen-brus. Kjempestart!
Kvelden endte i 5-tiden. Da er det deilig å bo i en by som serverer frokost døgnet rundt, gitt. Pannekaker med lønnesirup og bacon bidrog til relativt fin form 1. nyttårsdag.

Den første dagen i 2010 har gått med til å teste det trådløse nettverket på diverse cafeer (helt ypperlig over hele linja) og til å lage en sak til P4-nyhetene om at amerikanerene ikke har mistet en eneste soldat i kamp i Irak i 2010. Veldig interessant opp mot Obamas strategi, og opp mot hvor realistisk det er at USA er ute av Irak før 2011. Godt stoff, med andre ord!


Nytt år, ny dag, og uhorvelig mange nye muligheter...

Leilighetsjakt i "snøstorm". Del 1?

Til tross for en kort første natt i NY, og alt for lite søvn de siste dagene før avreise, våknet jeg på nyttårsmorgenen, for første gang i mitt liv, før vekkerklokka gikk av. Ute foregikk det New Yorkerene kaller "a fucking snowstorm", men som i Oslo heter "lett snøvær og to minusgrader". Byen var i hvert fall riktig så pen i hvitt, også.

Dagen var satt av til leilighetsjakt, og mitt fantastiske vennepar hadde valgt ut ti lekre steder å titte på. Jeg har i første omgang bestemt meg for å bo på selve Manhattan, og ikke høyere opp enn 50ende gate. Selv om dette koster en god del ekstra, tror jeg det vil betale seg i lengden. Både i en helt annen atmosfære og opplevelse av byen, og mye kortere vei til alt som skjer av både jobb og morro-ting. Leilighetsjakten gikk derfor fra de nedre delene av Lower East Side, via Village, Gramercy og Midtown - helt opp til de nedre delen av Upper East Side. Gullegod måte å bli kjent med byen og ting som Avenue\street-systemet. Byen koker like mye overalt, og den føles etter hvert helt uendelig. Både klaustrofobisk og feelgood på samme tid.
Subwayen var også en opplevelse i seg selv. Opplevde flere kulturer i en eneste vogn der, enn man normalt ser på en uke. New York i et undergrunnsbane-skall.
Hele dagen får jeg fra diverse eiendomshaier, meglere og vaktmestere høre hvor forferdelig det er å måtte gå rundt i "this extreme fucking cold", mens jeg selv nyter mildværet - etter å ha forlatt Norge i 23 minusgrader.
Uansett... Selv de slummeste av leilighetene vi fikk se, var langt bedre enn jeg våget å håpe om indrefileten av billig-leiligheter her i byen. Gull!
Har søkt om en lekker (relativt sett) leilighet på 36. gate, og krysser fingrene så de blir blåååå!
Forøvrig en papirmølle uten like å søke om leilighet. Jeg kom godt forberedt, men man kommer ikke rundt visse problemer, som foreksempel denne morsomme catch 22en: Utleier krever bankkonto i USA for å leie ut til deg, mens bankene krever at du har en leilighet for å gi deg konto. Satser på at min ungdommelige sjarm ordner opp i det.

Forferdelig stille i nyhetsbildet.

Usedvanlig klar for å feire nyttår nå, og fortsatt ingen tegn til jet-lagg...

Foto: Aaccessmaps

Start spreading the news...

Etter tre forferdelig lange måneder med venting - og noen siste dager som plutselig gikk alt for fort - var jeg altså endelig på plass i New York.
Turen fra JFK og inn til Manhattan ble litt eksta fantastisk, da venneparet jeg bor hos de første dagene hadde vært så vennlige å bestille car service (godt tips til alle som skal til byen, igrunnen. Koster ikke mer enn vanlig drosje). Dermed ble det en diger og lekker svart Lincoln som kjørte dagens mest forventningsfulle mann inn til byen. Venneparet mitt bor så lavt som 4th street, og kjøreturen gikk kilometervis sørover langs vannet - med fantastisk utsikt til skyskraperene, lyset og stemningen i New York, på den andre siden. Overlegen start!

Vel fremme i East Village sjekket jeg kjapt over utstyret, som alt sammen hadde overlevd reisen. Deilig! Jet laggen var relativt fraværende, så jeg smalt ihop en sak til P4-nyhetene morgenen etter, om 500 kattelik som var funnet ofret i et hus i Philadelphia. Ganske interessant, pga linken til Santeria religionen - som har en høyestrettsdom på at de har rett til å utøve ritualene sine. La også siste hånd på en reportasje til program-avdelingen om alle de amerikanske kjendisene som gikk bort i 2009. Godt fornøyd med begge, selv om arbeidsforholdene ikke var de aller beste. Veldig fint å vite at alt utstyret funker akkurat som det skal.

Så var det bare å tråle litt rundt i gatene i East Village. Vanskelig å fatte at man endelig var å plass, og helt umulig å forklare hvordan det føltes å gå rundt og snuse inn atmosfæren i denne syke byen.

Ikke mye søvn i vente...


Foto: Photobucket.com (Egne kommer så snart kamera er kjøpt inn).