Etter en lang og ganske så anstrengende flytur gjennom hele natta, er jeg igjen på plass på Manhattan, eller ”The City” som folka her litt småarrogant velger å kalle bydelen.
Flyturen ble, bokstavelig talt, blytung. Da jeg havnet mellom (ille nok i seg selv, når man har lange bein) to mennesker som lett kunne fylt to og et halvt sete hver. Onkel far på min høyre side snorket dessuten høylytt og lot til stadighet hodet duppe ned på skulderen min, der han ved en anleding etterlot en stor og våt sikkel- og svetteflekk. Småfrekt!
Jeg har heldigvis et soverhjerte av rent gull og drømte meg bort fra den, atter en gang bokstavelig talt, beklemte situasjonen. Tar det som en opplevelse!
Nå skal det ordnes amerikansk bankkonto, og forhåpentligvis får jeg i ettermiddag nøkler til kåken på 26th street. Hurra!
Landet forøvrig i Newark, noe som gjør at jeg faktisk har vært på alle New Yorks tre flyplasser, i løpet av mine 11 dager her.
Var denne gangen dumdristig nok til å velge public transportation med buss inn til byen, og det fungerte overraskende bra. Men til dem som ønsker seg amerikanske vei-forhold, kan jeg melde om tre bomringer på den 45 minutter lange\korte turen. Så alt har tydeligvis sin pris?
Og hva er egentlig din verste flyopplevelse?
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
Min verste flyopplevelse var uten tvil da flyet begynte å falle et sted over Himalaya-fjellene, gassmaskene ble løst ut fra hattehylla over meg og alarmen gikk over høytaleranlegget. Var ganske sikker på at min siste time var kommet, og det tror jeg de andre - hylende og gråtende - flypassasjerene trodde også.
ReplyDeleteHeldigvis var det bare falsk alarm (som følge av at en av passasjerene på første klasse fikk et illebefinnende), som tilfeldigvis sammenfalt med turbulens.
Men skremmende nok... :)
Oioioi! Det hørtes ikke nice ut. Men du tok det med godt humør, om jeg kjenner deg rett?
ReplyDelete