Lørdagen og søndagen her i Port au Prince gik stort sett til med til å ta seg rundt i nærområdet, og etter hvert hele byen, og snakke med flest mulig fra lokalbefolkningen, hjelpemannskapene, FN-styrken og politiet. Det ga etter hvert god innsikt i både hvordan situasjonen ble oppfattet, egentlig var, og hadde vært. Uvurderlig, om man skal kunne gi et skikkelig bilde til dem hjemme.
Jeg skal ikke gå i så voldsomme detaljer om de grusomme synene som møtte oss på nær sagt hvert gatehjørne, eller stanken som ligge over byen. Men desperasjonen var over alt til å ta og føle på, og vi følte oss ved et par anledninger virkelig utrygge - til tross for at vi hadde med tolk og to livvakter. Folk har rett og slett ikke mat og vann, må sove ute og leve i total redsel, og er villige til å gjøre nærmest hva som helst for å sørge for at de, og kanskje barna eller foreldrene deres, overlever. Det er det ekstremt viktig, og tilsvarende vanskelig, å hele tiden være obs på og ta forholdsregler til, for hvert skritt man tar.
Opptøyene hadde så smått begynt å bli alvorlige lørdag og tok enda verre av på søndagen, og redningsmannskapene fortalte om langt færre stemmer fra ruinene... Håpløst, er er mildt ord for situasjonen.
Sykehuset på militærbasen åpnet også, og var oversvømt av desperate mennesker i løpet av noen timer. Etter såpass lang tid, og i denne varmen med alt av bakterier som har meget gode livsforhold her nå, var mange ganske bagatellmessige sår blitt forferdelige infeksjoner. Ei lita jente kom inn mens jeg jobbet med en sak fra sykehuset, hun hadde fått noen mellom-stygge kutt, som hadde vært ubehandlet for lenge - og endte opp med å måtte amputere beina. En av 300.000 like tragiske skjebner.
Jeg gjorde flere live-rapporter i løpet av helgen, og fikk laget en reportasje på sykehusene til 7.30-magasinet på P4 på mandag. Fikk også lastet opp en hel masse bilder til TV, til tross for meget langsomt internett over den israelske satelitten. Tok ca fem timer å få opp 170 megabyte. Men fikk i mellomtiden snakket masse med redningsmannskapene.
I en situasjon med så mange grusomme tragedier, kommer Hva han har gjennomgått i løpet av de lange døgnene, liggende sammenklemt mellom to lik, er umulig å forestille seg. Men han var ved godt mot, og ble skrevet ut fra sykehuset morgenen etter.
Andre fantastiske historier om pasienter som trenger blodoverføring, noe de ikke får her, og får blod fra legene sine – varmer.
Det er vanvittige mengder med mot og godhet her, men alt i alt er ting her mørkt hinsides enhver fatteevne.
Hør dagens 1730 med rapport fra Haiti her: http://www.p4.no/player/player.aspx?channel=&type=program&id=154959
Under kan dere se dagens sending fra Viasat 4-gjengen: http://www.p4.no/player/VideoPlayer.aspx?schedule=95979
Forøvrig styrer vi unna all mat og alt vann fra området, og det går derfor stort sett i protein-sjokolade og litt Kosher-brød til frokost, middag og kvelds...
Posts
No comments:
Post a Comment