Miraklenes tid er ikke forbi

Tirsdagen gikk stort sett med til å jobbe med stoff fra dagen før, reise litt rundt og observere i nærområdet, og snakke med de nyankomne på basen her. Både brasilianere, amerikanere og FN-styrker er på plass i leiren her nå, og både sykehuset og "byen" rundt begynner virkelig å bli imponerende. Rart å tenke på den brakke fotballbanen som møtte oss da vi ankom for mindre enn en uke siden...
Folka her står på så man blir helt rørt av å se det, men tirsdagen var tung for mange - fordi man regnet det som dagen der absolutt alt håp var ute for å finne flere overlevende. Stemningen var trykket hele dagen, og til og med til middags - da militæret hadde klart å få inn et glass Cola til hver mann.
På kvelden var vi på sykehuset for å intervjue et par som nettopp hadde født sitt første barn på sykehuset, da det plutselig tok helt av rundt oss på alle kanter. To overlevden var på vei inn, og folk formelig sitret av spenning over hele leiren.
Det var allerede vanskelig å tro at man faktisk skulle få inn noen som var i god nok form til å kunne overleve, men da ambulansedørene åpnet seg og de bar ut en gutt på sju år og ei jente på tolv - begge uten synlige ytre skader - ble det allerede hvisket om mirakler.
Barna var selvsagt sterkt redusert etter utrolige åtte døgn i ruinene, men de levde - og legene konstaterte ingen indre skader. Knapt til å tro! Fantastisk vakre bilder, og et intervju med leger med tårer i øynene. Et lyspunkt, oppi alt det forferdelige som foregår rundt oss.

















Jeg snakket litt senere på natta med faren til barna, som fortalte at han hadde mistet vettet da huset kollapset rundt familien hans - og ikke husket noe fra jordskjelvet ga seg, til det øyeblikket han så barna sine bli båret ut. Mannen var åpenbart helt utkjørt, men i et fantastisk humør. Først mot slutten av samtalen kom det frem at kona hans og tre andre barn hadde blitt trukket ut av ruinene døde... Det er sterkt å se hvordan menneskene her takler den vanvittige smerten de må føle, og konsentrere seg om det som fungerer. Overlevelse er det eneste stikkordet her på øya nå.
Saken som gikk på Viasat 4 i kveld, kan du se i sendingen her:
http://www.p4.no/player/VideoPlayer.aspx?schedule=96452
Reuters tok etterpå saken, og bildene fra den går nå over hele verden.

Et kraftig nytt jordskjelv satte en alvorlig støkk i folk her i dag, og det var utrolig merkelig å kjenne det så kraftig. Det virker som kroppen har en innebygd frykt mot det, slik man har mot lukten av lik. Pasienter spratt ut av sengene, leger kastet alt i hendene, og til og med spebarn gråt. Når det er slike tilstander i en teltleir, kan man jo bare tenke seg hva det utløste inne i sentrum...

I leiren har vi nå fått telt-tak over hodet. Ingen kaffe i dag, men vi fikk altså Cola og en middag som ikke hadde proteinsjokolade som hovedingrediens. Slettes ikke verst!