Go Islanders!

I går var jeg så heldig å få oppleve min første ishockey-kamp. Atlanta Trashers kom til byen for å møte New York Islanders, som flere av mine nye venner her jobber for. Vi var så heldige å få gode billetter av Chris Bukowski, som jobber med markedsføring for New York-laget.
Jeg tok toget ut til Long Island med Dennis, tidligere profesjonell tennisspiller som nå jobber som trener, og møtte resten av glad-gjengen der. Jeg er ingen veldig stor sportsentusiast og hadde egentlig ganske lave forventninger. Men stadion var fylt til randen, stemningen ellevill og kampen full av action. Dette ble rett og slett en kjempefin opplevelse!
I statene kan man forøvrig virkelig snakke om hjemmefordel. Speakeren er grisepartisk, og bortelaget får ikke engang musikk når de scorer. Det var heller ikke en eneste bortesupporter å se. "They dont get shit", som en fyr ved siden av svarte da jeg stusset litt over forholdene. Ikke helt sant, for hver gang en bortespiller bommer eller surrer det til, spilles en liten og forferdelig latterliggjørende musikksnutt.
Ellevillt!

Kampen endte forøvrig 5-5 etter ordiær tid, og møtte avgjøres med alt mulig ekstra-styr. Islanders endte opp med å vinne, noe som løftet kvelden "litt" ekstra.
Etter det tok vi toget den relativt lange veien tilbake til Penn Station på Manhattan og kom oss ut. Først diverse steder i East Village, så over til West. Det var faktisk lovlig kaldt i den sterke vinden i går, men jeg holdt selvsagt oppe "Nothing compared to Norway"-imaget og bet i meg kuldegysningene.
Kvelden endte vi igjen med pannekaker med sirup og bacon.

Det ville vært svært dårlig timing om forbrenninga valgte å svikte meg i løpet av dette året, kjenner jeg...

For veldig spesielt interesserte: http://islanders.nhl.com/