Beach body 2010 - back on track

Etter at jeg, sammen med et par av verdens beste kollegaer, hadde sjokkerende god frekvens på treningen i det såkalte, og relativt lite selvhøytidelige, "Beach body 09"-prosjektet. Har det meste av sunnhetsrelatert aktivitet ligget nede med brukket rygg siden jeg satte beina mine i denne byen. Men dager der det kan gå med tre milkshake, og en forkjærlighet for spare ribbs med rømme og pannekaker med sirup og bacon, krever tiltak - selv om forbrenningen akkurat nå redder meg unna det verste. Frykter dessuten at Bjølgerud og Tørklep kommer til å kjøre over meg på mølla, om jeg ikke kommer i gang igjen.
Så i dag ble jeg med Frank til en Public Gym, som ligger et par kvartaler nedenfor meg. Konseptet er en del av New York sin innsats for å holde folk sunne, og medlemskap - som inkluderer det lekre kortet dere ser på bildet - koster derfor bare noen hundrelapper i året. Fantastisk! Og jeg må innrømme at jeg ikke har sett noe lignende i sosialdemokratiet hjemme?
Uansett, så er gymmen en diger og ganske nedslitt sal. Klientellet består i stor grad av dem som faktisk ikke har råd til å trene noe annet sted, så man føler seg som i luftegården på et fengsel, eller midt i en episode av "The Wire" når man går rundt der. Autentisk!
Folk viste seg likevel å hyggeligere og mer behjelpelige enn jeg har opplevd på noe spinndyrt treningssenter tidligere, så jeg må si jeg stortrives.



Sånn ellers, så begynner jeg å bli venn med gassovnen i leiligheten - og begynner nesten å tro på at den ikke har planer om å drepe meg. Så nå er det egg og bacon til frokost både tidlig og sent! (Ref: Hvorfor det er viktig å komme i gang med treningen igjen).

Dagens New York-sitat:
"Living in New York City gives people real incentives to want things that nobody else wants."

- Andy Warhol