

Auto-fokus som orienterer seg med lydbølger, batteri i filmen og:










Selskapet var også upåklagelig, selv om denne gjengen nå er helt besatt av baseball og sliter med å snakke om noe annet. Frank (ute til venstre) har jobbet med flere lag, og har tatt to mesterskap med Yankees. Han har altså en sånn syk mesterskapsring, som folk her blir helt ville av her... Som man ser hadde de tatt bursdagsansvaret sitt veldig seriøst, og ordnet hatt og dekorasjoner. Moro...
Det ble selvsagt også en aldri så liten bursdagskake til dessert... Dette er en slags muffin, fylt med krem og varm sjokolade. Definitivt noe av det beste jeg har smakt av søtsaker. Nam-nam!
Fra restauranten gikk turen til "Coyote Ugly", i East Village, som i utgangspunktet er verdens mest harry sted. Fyllt av utdrikningslag og rai-rai. Men folka som jobber der er elleville og fulle av liv. De har dessuten på et eller annet vis blitt bekjente av oss, så arrangementskomiteen mente det var et must å stikke innom der på fødselsdagen. Dessuten har de en sånn boksemaskin, der Dennis en gang har brukket tennis-hånda si. Den måtte testes ut.
Det var dessuten bursdagshilsen på plass, og vi ble servert cupcakes. Jeg er jo en enkel gutt fra bygda, og stemningen ble faktisk mer enn lovlig god, men vil ikke akkurat anbefale stedet om man ikke er ute med en gruppe ordentlige gladlakser...
Fra Coyote gikk turen til rockeklubben "Motor City" på lower east side. Gjorde meg mine tanker om hvordan bursdagskostymet ville bli mottatt, men New Yorkere er gærne og Motor ble kveldens høydepunkt. Bursdagssang i pose og sekk, rare drinker og goooood stemning. Fantastisk!
Kvelden ble selvsagt, i kjent stil, avsluttet med Buffalo Wings, Onion Rings og pannekaker med bacon og sirup - på etter hvert så legendariks "Sidewalk". Alle var enige om at det hadde vært en fin dag!








I helgen var jeg så heldig å ha fullbooket program med glade nordmenn. P4s teknikkavdeling var i byen, og ikke bare var jeg så heldig å få byttet ut og reparert en del utstyr, samt oppgradert redigeringsprogrammet, men jeg fikk gleden av å bli med dem på fantastiske restaurant "Tao", rett nedenfor Central Park. Stedet ser ut som en asiatisk drøm, og verdens beste Sushi, Peking and og Banan pudding er bare noe av snadderet de har å sette på bordet. Selskapet var også i toppsjiktet. Helt overlegent!
Denne gjengen lever og ånder for tekniske dupeditter og løsninger, så vi måtte selvsagt innom Apples signaturbutikk i Midtown og klå litt på iPaden. Kan melde om totalt kaos og full sjappe klokka 22 på en lørdagskveld... Virkelig en lekker dings, som oppfører seg helt fantastisk, men jeg sjønner fortsatt ikke hva den egentlig skal brukes til akkurat nå. Spesielt modellene uten 3G. Uansett - det luktet jo absolutt fremtid av den.
Etter at gutta hadde fått klådd fra seg, tok vi en nightcap i det irsk\skotske området rett ved Times Square Der var det full feiring av "Tartan day", som så vidt jeg skjønner er en feiring av rutemønsteret i kilten og det skotske flagget. Sekkepiper, og drita fulle skotter med blå og hvite ballonger. Litt 17. Mai over det. Teknikk var jetlaga og skulle videre på seminar, så de sneik seg i seng i 1-tiden. Jeg tok turen ut og fikk hatt det litt moro med amerikanske venner også...
Dagen før var det denne glade gjengen som stod på tapeten. Line Tiller (fremst) er dagbladets nye kvinne i byen, Sigrun Rønbeck er en tidligere gullekollega på besøk i byen, og Jostein... Vet jeg ikke helt hvem er. Men han var meget hyggelig.
Mens jeg først spiste med noen glade New Yorkere, hadde damene fått et forsprang på to flasker vin... Minst. Det var gooood stemning da vi møttes i East Village.
Derfra tok vi turen innom et tilfeldig sted og tok noen kjappe drinker, før damene presterte å PRESSE vaktene til å slippe oss inn på et sted jeg mener å huske het "Lit". Overfylt, sjukt lys, og gullegod musikk på anlegget. Fra sånne moderne pop-greier til "Sunday bloody sunday". Fantastisk!
Vi tok kvelden da byen stengte, og alle var enige om at det hadde vært en fiiiiiin dag!
Mona er fortsatt på besøk, og ville kjøpe seg et nytt objektiv. Så vi tok turen til B&H sin Superstore i Midtown. Ren pornografi for alle som er interessert i foto eller video, og alt hjertet kan begjære av utstyr og gadgets. Mona endte opp med en fast 35mm, 1.8 F. Selv røyk jeg på et fotofilter til min snedne GF1, og dessuten en ganske frekk ekstern blitz - som er forhånds-bursdagsgave fra min kjære Mor. Tusen takk! Gleder meg veldig til å ha litt ordentlig med lys! Sola tok godtog vi tok turen videre til Central Park. Fin som alltid!
Gikk også forbi et flott ekspempel på skyskraper-oppfinnsomhet. Hva gjør man når bygningen som står på tomta er verneverdig og ikke kan rives? Bygger oppå! Har blitt ganske flotte greier også, mener nå jeg.
Nå sitter jeg i tropenatta og skal klippe et intervju til program, mens jeg njuter en iskaffe. Bedre blir det ikke!
Mona reiser forøvrig videre på kjærlighetsferie til Pittsburgh i morgen. Vi krysser fingrene og ønsker lykke til!
Her er vi på plass utenfor Castle Clinton, i Battery Park, og Modern kan endelig nyte synet av frihetsgudinnen. Det var dagens klart definerte mål, men vi hadde selvsagt bestemt oss for å gå hele veien. 26 gater ned til Houston og minst like mange derfra og til Battery - så skulle vi ta gratisferja ut, så Mor fikk oppfylt jentedrømmen om å se selveste.
Vi kom oss ganske greit gjennom Tribeca, selv om Modern fikk en forferdelig hjernefrost av frappuccinoen. Canal Street er forøvrig en opplevelse i seg selv, og minner mest om Bangkok. Gatehandlere, guttegjenger og mas overalt, men ganske moro. Når vi så først var rett i nærheten, valgte vi å ta turen innom Ground Zero. Selv om det bildet over viser er det meste man nå ser av plassen, så er det ganske sterkt å se det enorme åpne hullet i sement- og glassjungelen. 9.11 er by far det største traumet denne byen sliter med fortsatt, og hvem kan vel glemme hvor de var da det skjedde? Så timene gikk med andre ord både der, og så på Trinity Square. Men atter en gang, på sitt vis en opplevelse.
I områdene rundt minnes folk tårnenen på hvert sitt vis. Her et veggmaleri et par kvartaler nord for Ground Zero.
Denne statuen pleide å stå under tårnenen, og man kan godt se skadene den fikk da de kom ned. Myndighetene i byen har nå stilt den opp som et minnesmerke i Battery Park, som altså er noen kvartaler sør for GZ. Veldig pent, og folk legger fortsatt ned kranser rundt.
Dit kom vi altså først i kveldingen, og det var ikke noen ferje å få ut til Liberty lenger. Men på det tidspunktet hadde vi hatt så mye moro, og sett så mye flott, sterkt og imponerende, at alle likevel var enige om at det hadde vært en helt strålende dag.
Vi satte oss på en benk ved bryggekanten, og så sola gå ned over frihetsgudinnen og New Jersey. Anbefales! Faktisk vil jeg på det aller varmeste anbefale hele ruta vi gikk. Intens New York opplevelse OG trim!
På vei nordover igjen, måtte vi selvsagt stoppe innom den berømte Wall Street-oksen. Såpass sent på kvelden, var det fortsatt kjempelang kø av turister som skulle ta bilde med den. Spesielt. Enda mer spesielt at mor presset igjennom at vi skulle stille oss i køen og ta bilder. Menmen...
Fra Financial heiv vi oss på subwayen opp til Times Square. Ikke spesielt bra band (en-manns band, faktisk) på stasjonen denne dagen. Selve plassen var så påske-overfylt, stressa og bråkete at vi bare raskt gikk en runde og kom oss trygt hjem til Gramercy igjen. Der spiste vi middag på et helt overlegent libanesisk sted som heter "Ilili". Må prøves, selv om det kanskje er bittelitt dyrt! Ligger sånn ca på 27th and 5th.
Mandagen måtte jeg få gjort en del jobb, og mor tok det lugnt. På kvelden satte hun seg på flyet hjem til gamlelandet og snø. Men hun kommer nok snart igjen!
Samme kveld kom forøvrig min gode kollega Mona på besøk, og skal overnatte her et par netter, før hun reiser videre på kjærlighetsferie. Jeg jobbet størsteparten av natten, og har ikke sett så mye til henne enda. Men går ut fra at hun njuter byen!
Lørdag var det klart for den store putekrigdagen. Det er jo en begivenhet som absolutt må dekkes, og jeg og Modern tok turen ned til Union Square. Med den nitriste feiringen av "verdens latterdag" i Oslo friskt i minne, var ikke forventningene så høye. Men i New York er folk opptatt av å bjuda på, og hele plassen var hvit av puter, kosedyr, klesposer og alt annet mykt som kan brukes som slagvåpen. Usannsynlig mange var også på plass for å se på. Fantastisk! Saken, som gikk på P4 mandag, kan du høre her: Ellers så er det fortsatt fantastisk vær og vi brukte resten av dagen på å njuta hooden, og spise alt for mye mat. Deilig!
Solværet holder seg i det store eplet, og vi njuuuter. Formiddagen ble brukt på flotte Madison Square, som bare ligger et steinkast unna kåken. Riktignok har berømte Madison Square Garden blitt flytta uptown, men området er fortsatt både en fantastisk fin park, og er omgitt av noen av de flotteste skyskraperene i byen. Men vi var der først og fremst for å titte på ekorna, som eier både parken - og store deler av byen. New York har ekorn slik som Oslo har duer. Jeg synes eplet har trukket det lengste strået. Det er strengt forbudt å mate dem, men gladlaksen over har funnet noen nøtter i søppelkasse... Nam nam...
En av de bemerkelsesverdige bygningene rundt Madison Sq er berømte Flatiron, som faktisk er byens første skyskraper bygd med stålskjelett. Før det satte mann opp husa med ren mur, som jo krever enorm plass - siden man må ha tykkere og tykkere vegger, jo høyere skyskraperen skal være. Av grunner som er opplagte når man ser hvor, og hvordan, bygningen står, funket ikke den løsningen her. Gutta prøvde derfor ut noe nytt, og Flatiron var den virkelige starten på byggegalskapen på Manhattan.
Etter det kjøpte vi med oss noen Pastrami-sandwicher og litt forskjellig snadder, og tok turen opp til Central Park. Der heiv vi oss på gresset og hadde lunsj i det fri. Fantastisk!
Blomstene spretter ut over hele Manhattan, som er overplantet med kirsebærtre (eller hva det når er).
Mor er mildt sagt opptatt av blomster, og storkoste seg.
Central Park er hele veien en syk opplevelse. Du går gjennom tykk og herlig skog, folk ror over digre vann eller koser seg på skøyteisen, og alt er bare lugnt - men man kan skimte skyskraperene rundt seg på alle kanter. Uvurderlig i en by som jo ikke akkurat ligger nært Nordmarka. En herlig dag!
Omtrent midt i parken, som var så langt vi kom i dag, ligger Belvedere Castle. Det pleide å være en militær obeservasjonspost i parken, men er nå meteorologisk målestasjon og et fantastisk utkikkspunkt. Upper East Side kan skimtes i det fjerne.
Vi gikk ut av parken oppe ved 86. gate, og reiste til gullegode "Little Basil", på 26th, som jeg og Jacobsen oppdaget ved en tidligere anledning. Kylling Satay, vårruller med and, lamme-curry (det er tross alt påske), og soft shell crab var en fin avrunding på dagen. Nå tar vi det lugnt hjemme med en kopp hasselnøtt-kaffe, og gleder oss til den internasjonale putekrig-dagen i morgen. Blir stort!

