Matt Damon og Central Park

Kom meg tidlig opp i dag og var KLAR for Matt. Hadde så god tid at jeg tok en kaffe og snakket litt tull på Dunkinen på hjørnet, og tok det heeeelt lugnt. Hadde bestemt meg for å unne meg drosjebil, og titte litt på livet underveis. Men selvsagt var det akkurat i dag jeg skulle få min første opplevelse med en idiot-sjåfør. Han kjørte på kryss og tvers som en villmann, og jeg kjente etter 20 minutters kjøring (på en tur som skal ta maks ti) at både angst- og raseri-svetten begynte å piple frem. Endte med at jeg måtte steppe inn og skrike og dirigere, noe som ikke akkurat hjalp på... Problemet i New York er jo ikke å finne frem, men å vite hvor veien er enveiskjørt i din retning osv. Det var ingen av oss gode på, og det endte med at jeg hoppet av et par Avenue-kvartaler unna og spurtet opp til Ritz. Det gnager meg at jeg i farten tipset sjåføren... Så garantert minst ti år eldre ut da jeg raste inn dørene to minutter før opplegget skulle sette i gang. Men alt går seg, som kjent, til.
Pusten kom tilbake, og kan melde om at Damon faktisk ER tidenes hyggeligste stjeeerne. Det samme sjokkerende positive inntrykket fikk jeg av både Leonardo DiCaprio og Mila Kunis tidligere i år, også, og jeg må si det er i sterk kontrast til en god del B- og C-kjendiser hjemme... Snurrig!
Uansett, intervju kommer med tiden...
Ritz ligger hendig nok i bunnen av Central Park, som jeg faktisk ikke har vært i før nå. Skandale! Så i dag ruslet jeg meg en tur der, og må virkelig si at det er et genialt område - som jeg godt skjønner at folk her setter høyt. Bra planlegging, også på park-siden, altså. Bestemte meg mot å kjøre kjerre i dag, selv om det sykt nok fristet ganske masse...

Har satt opp kontor på en Cafè i Midtown nå, og et par som nettopp spurte fint om de kunne sitte ved bordet mitt har begynt å krangle SINNSYKT høylytt. Åpenbart New Yorkere begge to, og ikke fra de beste nabolagene - etter munnbruken å dømme. For en kreativ bruk av språk! Her er det bare å njuta...


Dagens NY-sitat blir dermed:
"A car is useless in New York, essential everywhere else. The same with good manners."
- Mignon McLaughlin

Kontrastfull dag i Eplet

Kom nettopp hjem i hus, etter pressevisningen på "Green Zone", som har premiere om et par uker. Blir spennende å intervjue Matt Damon i morgen tidlig. Han er jo kjent som verdens hyggeligste stjerne. Vi får se.
Jeg testet i samme slengen ut pop corn på amerikans vis, altså med en liter smeltet smør. Blytung, men slettes ikke verst. Neste gang må jeg i tilegg få testet alle de motbydelige smakene man kan ha på smøret.
Visningen var på "Amc Empire 25", som er den slemmeste kinoen jeg noensinne har sett. Som fem Coloseum satt oppå hverandre, og tok en halvtime bare å få tatt rulletrappene ned igjen fra salen...
Times Square var i fullt lørdagsstress, og det var mer slitsomt å komme seg frem nå enn i full snøstorm. Alltid en like stor glede!




Resten av dagen har dreid seg om langt tyngre stoff. Jeg droppet Jay Baruchel-intervjuet i dag tidlig, for å rapportere om følgene av jordskjelvet i Chile i natt. Forferdelige greier, og Tsunami-trusselen var veldig reel for blant annet Hawaii. Det gikk jo heldigvis overraskende bra, men det kan bli stygt i Japan når den treffer land der om få timer - og tallene fra Chile ser også ut til å bli langt verre... Følg med på P4 i løpet av dagen, for siste nytt.

Mine største helter: Anderson Cooper

Min definitivt største helt i amerikansk media er mannen dere ser i aksjon i denne videoen, CNN-anker og korrespondent Anderson Cooper. Han og en annen av de aller største journalistene som har levd, Sanjay Gupta, var blant de første som rapporterte fra Haiti, etter skjelvet. De tilbrakte ukesvis der, før de tok en kort pause i USA, og reiste tilbake. Jeg var jo selv litt over en uke i Port au Prince (se lenger nede i bloggen), og bøyer meg i støvet for utholdenheten deres. Det er en ufattelig hard jobb.
Programmet deres, "AC 360", kan man også i Norge se på CNN International. Der leveres det overlegen dekning på alt fra "Broken government" til hundeshow og kjendiser. Alt under det usannsynlig svulstige mottoet: "Keeping them honest - someone has too." Som det vel bare er Cooper som kan slippe unna med... Ren porno for dem som er interessert i journalistikk, eller bare TV-produksjon.

Hvem er din store helt?

I New York raser det fortsatt snøstorm, men det gjør at eg kan få unna en del jobb, og få skrevet SJEKKER til diverse selskaper. Velkommen tilbake til 80-tallet, i fremtidens by...

Dagens sitat er uten tvil:

"Those of us who were here and have had the privilege to cover it, and to witness these triumphs and these tragedies, will never forget it and will carry it with us. That's part of the fear of leaving, that people will forget and coverage will go elsewhere. And there are so many answers we need to get."
- Anderson Cooper, om Haiti.

Ukens mest hørte låt på Ipoden er:
Bjørk - Army of me

Snøstorm på Times Square

Så kom omsider kvelden der været faktisk er surere her enn i gode gamle Oslo. Å ta seg opp til Times Square for pressevisningen ble litt av et eventyr, spesielt fordi vi hadde fått feil adresse - og et samlet pressekorps endte med å måtte gå på kryss og tvers i vinden og snøen i en halvtime, før vi omsider fant frem. Mange kler seg litt opp til disse greiene, korte skjørt og høye hæler. Så det ble både pinlig og underholdende!


Etter å ha sett filmen var det bare å søke tilflukt på Starbucks. Blir det som etter forrige snøstorm, vil jeg tro det meste er stengt her i morgen. Så det gjelder å njuta en anstendig Hazelnut-kaffe, mens man kan.



Times Square er vel forøvrig et av de få stedene i verden det iPhone-kameraet faktisk gjør jobb på kveldstid. Alt er opplyst som midt på dagen, så fikk lekt meg litt med kameraet og alle appene som faktisk klarer å gjøre det til brukbar moro.
Men nå må jeg se å komme meg på Subwayen hjem. Stasjonen her er alltid en glede, og musikantene drasser av og til hele el-orgler og trommesett ned der. Fantastisk!

Guess whos back?

Det viste seg i dag, til min enorme glede, at Old Spice faktisk fortsatt har en markedsposisjon i USA! I gamlelandet er jo mannemerket over alle mannemerker redusert til en 30-kroners aftershave, på Kiwi. Men i dag så jeg altså plutselig min første Old Spice-reklame på CNN. Det var bare å komme seg ned på sjappa på hjørnet - og ganske riktig: Sjampoer, såpe, deo og barberskum osv. ALT en Mann kan ønske seg! Enda et pluss i boka til denne byen... Jeg nøyde meg riktignok med bare skummet denne gangen, men skal absolutt bygge samlingen med tiden.
Sånn ellers har dagen gått med til å følge Obamas sju-timers helsedebatt med toppene fra Kongressen. Porno!
Har også hatt en del Toyotaskandalen-hørings stoff på eteren i dag, etter at konsernsjefen ble kjørt i Washington i går. Langsaken, som gikk i P4s gullprogram Vi og verden, kan du høre her (spol til ca 35.21 om du har dårlig tid, men vel verdt å høre hele showet!):

Vi og Verden - Utenriks

Nå skal jeg ganske umiddelbart avgårde på pressevisning av "Shes out of my league", i forbindelse med at jeg skal intervjue hovedrolleinnehaverene i helgen.

Dagens NY-sitat:
"Movement in New York is vertical, horizontal, angular, never casual. In Versailles, you bow; in New York, you dodge cabs."
- Boris Aronson

Forberedelser til Las Vegas reunion: 7 dager igjen!

Slik så det ut da fem glade gutter reiste til syndenes by i mai, i fjor. Og Vegas tok godt imot oss. Flere mennesker mente faktisk at de både hadde hørt singelen og sett plakatene våre... Fint at folk prøver å være hyggelige... Uansett så endte ekspedisjonen, som var en søvnløs reise i drømmeaktig moro, med den vakreste kjærlighetshistorien verden har sett. Og Halstein var få måneder senere gift med innfødte Kristin. Mer om den historien ved senere anledning. Men for å blidgjøre både foreldre og oss gutta - som til dels reagerte sterkest på at vi ikke fikk oppleve den impulsive seremonien - blir det arrangert nytt bryllup i neste uke. Jeg har ikke sett denne glade journalist-gruppa siden jeg flyttet til New York - så det blir definitivt stort.
Det er vel unødvendig å si at de hvite dressene ikke var så hvite da vi kom hjem. Faktisk var det nok allerede etter første kvelden ingenting som noen gang kunne gjøre dem hvite igjen. Men jeg akter ikke å hylle Halstein og Kristins kjærlighet i noen begravelsesdress. Så i dag inntok jeg sammen med Lars Erlend brukt-himmelen (vintage, som noen så pent sier) i Williamsburg, Brooklyn. Hele bydelen er jo en eneste stor butikk, men høydepunktet ble atter en gang "Beacons Closet" - som ligger noen hundre meter unna sentrum. Og jeg nå er jeg KLAR:

Turen, som starter onsdag i neste uke, vil selvsagt bli behørigt dekket her på bloggen...



Falt forøvrig nesten for fristelsen til å kjøpe denne. Bare 50 bucks for et ekte sentralbord?! De går nok unna som varmt hvetebrød...



Lars Erlend får forøvrig enorm kred for dagens mest geniale kjøp. Ti femti år gamle, og fullskrevne postkort. De skal han hviske ut navnene på, underskrive med sitt eget navn, og sende til familien hjemme. De kommer nok til å stusse litt over historiene kortene forteller... Applaus!!


Nå skal det gjøres litt forberedelser til intervjuet med Matt Damon i helgen, og etter hvert njuuuutas CNN.

Dagens NY-sitat:
"The world is grand, awfully big and astonishingly beautiful, frequently thrilling. But I love New York."
- Dorothy Kilgallen

Regntung lunsj i Soho

New York har for tiden det som best kan beskrives som skikkelig ruskete norsk høstvær. Og jeg startet attpåtil dagen grytidlig med å rapportere om en forferdelig grotesk sak i Delaware. Men når gladlaksen og coaching-studenten Lars Erlend Bye absolutt vil møtes til lunsj nede i Soho - er det bare å komme seg ut og kjempe seg gjennom det horisontale regnet.
Og det skal innrømmes at det absolutt var verdt det. Riktignok smakte sandwichene på CaféCafé bare sånn passe, men området er helt sjef, og jeg har bare vært kjapt innom tidligere. Alt av bygg har lekre, eller i det minste morsomme, fasader. Gatene er mye mer rotete enn lenger oppe på Manhattan. Butikkene er stort sett fulle av galskap og smale greier, og vi hadde det rett og slett fantastisk morsomt på alle galleriene som ligger spredt utover hele området.



Her kan, og bør, du slå i hjel en dag - uansett om du er motefantast eller bare glad i å titte på livlige bydeler.
Men vi tok utpå ettermiddagen turen videre til 2nd hand-himmelen i Brooklyn... Mer om det kommer...

Ny favorittpizzeria - i hooden min!

Two boots, nede i East Village, har frem til nå vært helt overlegent som byens råeste pizza-sted. Men i dag oppdaget jeg omsider en verdig konkurrent, og det i hooden min. Waldys, som ligger i Avenue of Americas, leverer varene - med italiensk bunn. Fantastisk middag i fantastisk atmosfære! Anbefales.
Sånn ellers har dagen gått med til å skrive en sak på Leonardo DiCaprio-intervjuet mitt. Må si det er fryktelig moro å få tatt pennen litt fatt igjen, sånn innimellom. Variasjon fryder, og denne byen leverer virkelig på akkurat det. Kontor hadde jeg i dag på en Starbucks i teater-distriktet.

Tenkte forøvrig at jeg jevnt over skulle bli litt flinkere til å legge ut ting jeg produserer her. Så her er i hvert fall en link til fredagens Tiger Woods-live i 1730, på P4. Det er virkelig vel verdt å njuta hele programmet, men om du skulle ha dårlig tid er det mulig å spole seg frem til ca. 15.25:
Sytten tretti fredag

Dagens NY-sitat:
"Why, if you are not in New York you are camping out."
- Thomas W. Dewing

Rock` n` Roll i East Village

På 1. Av ligger fantastisk gærne "3 of Cups", som er East Villages rockested. Jeg har sjelden sett så mange gærne folk på ett sted før, og jeg har definitivt aldri før sett så mye slem stil samlet på noen få kvadratmeter - blant annet to karer med tattoveringer i hele ansiktet, og en haug av damer med øreflipper utvidet til knyttnevestørrelse. Hard core, men overveldende hyggelige og inkluderende mennesker - selv overfor en lovlig streit journalist fra Norge...
iPhone synes jo ikke det er nødvendig med blitz, så det ble dårlig med bilder, men det var ikke få folk som snudde i døra da de kom inn. Musikken er den beste jeg har hørt på noe utested, og det ble til og med litt dansing utover kvelden. Det sier sitt, i mitt tilfelle. Fra to-tiden tar stedet helt av, og folk røyker inne og serverer seg selv i baren. Unødvendig å si at jeg, som enkel gutt fra bøgda, og Dennis, som ganske komplisert Heavy Metal fan fra Ukraina, storkoste oss.
Angivelig var det også mange rockestjerner i mengden, og Dennis var helt i ekstase fordi gitaristen Alex Skolnick var der. Ikke en verden jeg har noen som helst peiling på, men morsomt å vite!



Frank og Zella kom først i tre-tiden, men fikk bli med på jordbærpannekaker etterpå.






Helgens NY-sitat:
"There's no room for amateurs, even in crossing the streets."
- George Segal

Min nyeste favoritt-fordel i New York

Jeg trodde i min uendeige naivitet at jeg kom til å savne skjortekontoen da jeg flyttet hit, men det viser seg gang på gang at alt i denne byen er lagt til rette så folk skal slipper å gjøre noe som helst huslig selv. Slik er det altså også med rens. Ikke bare tar de skjortene for en uvirkelig billig penge, men jammen blir også alt annet av tøy vasket og brettet for deg. Ingenting er så vakkert som å få nystrøkne bokxershorts med fold, tilbake. Renseriet ligger dessuten i første etasje av bygget mitt. Herlig!

















Radiatoren er også tilbake med full kraft, og alt er fryd og gammen i hele huset. Med unntak av at den på soverommet "snorker" om nettene. Høres ut som en diiiiger gammel mann ligger og snøfter på andre siden av rommet. Men det er en bagatall!

Ellers går dagene fortsatt med til å bare njuuuuuta hele byen, og arbeidet. Det er fortsatt et eventyr å bare gå ned på hjørnet og drikke en kaffe, mens man ser på livet. Riktognok er ikke Starbucks favoritten, men det er nå de som jevnt over både har den slemmeste utsikten og det beste nettet.








Legger også ved et glad-bilde fra hooden min.











Og et fra gårsdagens ekspedisjon gjennom Midtown - eller Blackberry country, som de hånlig kaller det for lenger nede på Manhattan. Er det rart man får tårer i øynene?


Dagens NY-sitat:
"New York is the dirtiest, largest, ugliest, broken-down city in the world-but it's the only one."
- Isaac Stern

Only in America - nettdating og glad-reklame

Reklame holder jevnt over et nesten usannsynlig lavt nivå her. Tenk de gode gamle Colgate-reklamene - på syre... Det går litt ekstra på nervene når man prøver å njuta Wolf Blizers "Situation Room", og blir avbrutt av spotter totalt uten apell hvert tiende minutt. I Norge kan man i hvert fall ofte glede seg over godt håndverk.
Men noen selskaper glimter, på sitt vis, virkelig til her også. Måtte bare dele denne fra en side som reklamerer for dem med et spesifikt dating-behov. Legg merke til sloganen deres på slutten...

P.S.
Dette er forøvrig blant de minst drøye reklamene de har.

Beach body 2010 - back on track

Etter at jeg, sammen med et par av verdens beste kollegaer, hadde sjokkerende god frekvens på treningen i det såkalte, og relativt lite selvhøytidelige, "Beach body 09"-prosjektet. Har det meste av sunnhetsrelatert aktivitet ligget nede med brukket rygg siden jeg satte beina mine i denne byen. Men dager der det kan gå med tre milkshake, og en forkjærlighet for spare ribbs med rømme og pannekaker med sirup og bacon, krever tiltak - selv om forbrenningen akkurat nå redder meg unna det verste. Frykter dessuten at Bjølgerud og Tørklep kommer til å kjøre over meg på mølla, om jeg ikke kommer i gang igjen.
Så i dag ble jeg med Frank til en Public Gym, som ligger et par kvartaler nedenfor meg. Konseptet er en del av New York sin innsats for å holde folk sunne, og medlemskap - som inkluderer det lekre kortet dere ser på bildet - koster derfor bare noen hundrelapper i året. Fantastisk! Og jeg må innrømme at jeg ikke har sett noe lignende i sosialdemokratiet hjemme?
Uansett, så er gymmen en diger og ganske nedslitt sal. Klientellet består i stor grad av dem som faktisk ikke har råd til å trene noe annet sted, så man føler seg som i luftegården på et fengsel, eller midt i en episode av "The Wire" når man går rundt der. Autentisk!
Folk viste seg likevel å hyggeligere og mer behjelpelige enn jeg har opplevd på noe spinndyrt treningssenter tidligere, så jeg må si jeg stortrives.



Sånn ellers, så begynner jeg å bli venn med gassovnen i leiligheten - og begynner nesten å tro på at den ikke har planer om å drepe meg. Så nå er det egg og bacon til frokost både tidlig og sent! (Ref: Hvorfor det er viktig å komme i gang med treningen igjen).

Dagens New York-sitat:
"Living in New York City gives people real incentives to want things that nobody else wants."

- Andy Warhol

Verdens beste pizza og goood stemning

Helg i New York er rett og slett en opplevelse uten like, spesielt for en enkel gutt fra bygda - som fortsatt blir rørt bare han går nedover gata med en Hazelnutt-kaffe. Jeg fikk gjort litt arbeide på dagen og kvelden, og stakk så ned i East Village for å møte Zella og spise verdens desidert beste pizza på Two Boots, avenue A og ca 3rd street. Fantastisk! En stooor pizza her, med så å si alt på, er et must for dem som er innom byen. Dessuten en manndomsprøve for to personer å fullføre hele...
Etter det møtte jeg Josh og noen venner av ham i området, og gjorde barene. Syke og morsomme mennesker uansett hvor du snur deg, og flere situasjoner og Kodak-øyeblikk å en time, enn det man normalt skal oppleve på en hel helg. Kjempestemning!

Vi holdt koken til det stengte og stakk så på Sidewalk for klassikeren pannekaker med sirup og bacon. En diskusjon om vinter-OL ble raskt til en om det amerikanske samfunnet, og diverse systemsvikter. I 6-tiden var det så opphetet at vi ble bedt om å gå, men alle skiltes som venner. En av de desidert beste kveldene så langt - og det sier en hel del!

Innesnødd - falt for Iphone-fristelsen

De siste to dagene har det vært mer eller mindre unntakstilstand her. Det vil si, New Yorkerene har følt det slik. Da jeg gikk ut på gata i går tenkte jeg først at det visst ikke hadde vært noen snøstorm, likevel. 10 centimeter snø, relativt ubehagelig vind - men ikke verre enn det Oslo opplever 3-4 ganger hver vinter. Så oppdaget jeg at kaffestoppet mitt var steng pga "The Blizzard", og gatene var så stille som jeg ikke har sett dem midt på nettene engang. Skoler, flyplasser og flere veier stengt - og ti-tusenvis av mennesker på østkysten uten strøm. I Washington, Baltimore og Philadelphia var det enda verre, og flere mennesker omkom faktisk. Uvirkelig.
Uansett, så var det bare å handle inn det nødvendigste før også dagligvarebutikken ga opp - og regne seg som innesnødd i et par dager. Det var i løpet av de timene i leiligheten at jeg ikke lenger klarte å motstår Iphone fristelsen, og i ettermiddag ble det handlet inn. Abonnementet mitt inkluderer uansett uendelige mengder 3G, så jeg har overbevist meg selv om at det er et fornuftig valg. I hvert fall etter at det viste seg at jeg kunne pakke den inn som en tanks, så den angivelig tåler både støt og vann.
Blir spennende å se om det faktisk blir snakk om "livet før og etter", som alle Iphone-fanatikerene snakker om. Oppdatering kommer snart...

Så lang er i hvert fall polaroidbilde-appen, som Flaa tipset om, den morsomste. Kameraet er jo egentlig rent søppel, men med denne blir det i hvert fall litt kult. Man må til og med riste telefonen for å fremkalle bildet. Her et altså et ekspempel på resultatet...

Foreign press center og min første New York-klipp

Møtet mitt på Foreign Press Center har blitt utsatt flere ganger, først på grunn av LA, så på grunn av Haiti, men i dag kom jeg meg endelig opp i glassjungelen på 52nd street - der de holder til. Det er avgjørende å være registrert hos dem for å få det lekre amerikanske pressekortet, som dere ser under, som åpner alle dørene her.

Har allerede hatt en del trøbbel med at jeg bare har det norske og såkalt internasjonale, men møtet gikk fint og alt er nå vel på den fronten.

Etter det vandret jeg litt rundt i Midtown og nøt den overveldende business-atmosfæren der, folk bestiller kaffen sin som om de gjorde sitt livs viktigste aksjesalg. Åt deretter en stråååålende mexicansk lunsj i Gramercy, før jeg stakk ned til min nye New York-frisør i East Village - Ami. Han var tidenes gullemann, og kjører på så han nesten er en klisjè på storby-frisøren. Morsomt! Klippen trenger nok litt tid til å modne før den ser smooth ut, og er ikke i nærheren av Kristin Røyseland-nivå, men med showet og all extraen - ender Ami som bedre enn de langt fleste frisører jeg har gått til.
Ellers er det store emnet om det faktisk blir snøstorm her i natt. Blir spennende å se...
Kvelden går med til jobbing, som alltid er en glede, og forskjellige småting som må fikses. Med en XL-kaffe med Hazelnut flavor og en frekk liten Donut, fra Dunkinen på hjørnet. The gooooood life!





Dagens New York-sitat:
"Every true New Yorker believes with all his heart that when a New Yorker is tired of New York, he is tired of life."
- Robert Moses

Tidenes møbelkjøp og litt nytt om radiatoren

Jeg har enda ikke fått ut fingeren og tatt bilder av resten av leiligheten, men her er i det minste et bilde av det jeg ser som mitt beste møbelkjøp noensinne. Kjøpt blindt på nett hos Ikea. Her har det allerede blitt tilbrakt mange New York-timer her, og jeg nyyyyter hver eneste en!
Også fremgang på stamsted-fronten, og har nå godprat gående på både Dunkin Donutsen på hjørnet og Sunflower Diner. Hvem sa at New Yorkere ikke var hyggelige?
Ellers så kan det meldes om at radiatoren på stua gir varme igjen, mens den på soverommet også i det minste lager lyder. Har godt håp om å ikke våkne med frostrøyk ut av munnen i morgen.

Dagens New York sitat:
"A person who speaks good English in New York sounds like a foreigner."
- Jackie Mason

Superbowl-feber i New York!

I dag var det klart for årets store sports- og TV-begivenhet her i USA. Jeg har knapt overhørt en samtale om noe annet enn Superbowl den siste uken. Folk lader seg virkelig opp til ting i denne byen. Som 90 millioner andre i USA fulgte jeg spetakkelet på TV, fra gullstedet Tonic på 29th street. Og det viste seg faktisk at Football er fantastisk moro å se på!
Jeg var så heldig å se kampen med den nyinnvandrede nordmannen Lars Erlend Bye, som har spilt Football i USA selv, og kunne forklare reglene så jeg forsto dem sånn nogenlunde. Ikke en lett jobb, men jeg takker og bukker!
Folk tok etter hvert heeeelt av i baren her i New York, som altså ikke engang var i nærheten av å spille. "Thats a fucking animal right there. One hand! GET HIM!" Amerikanere er sjeldent gode på å bygge engasjement og entusiasme for alt av sport, helt ned på dårligste High School nivå. Det imponerer meg til stadighet!
Uansett, så kan jeg ikke engang forestille meg hvordan stemningen var foran TV-skjermene i New Orleans. "Who Dat?!" Det er i hvert fall full gatefest der nå, og vil nok være det de neste timene, og sannsynligvis dagene. Selv president Barack Obama uttalte jo før kampen at de fortjente den oppturen etter alt de har gått gjennom, og det virker det som de fleste er hjertens enige i her.
Også over resten av landet tar det helt av nå, etter at amerikanerene har fått i seg 14500 tonn potetgull og 4000 tonn popcorn. Men jeg skal snart snakke om stemningen før- under- og etter superbowl, og hva som gjør at amerikanere elsker det, på Radifrokosten på P4, og holder meg altså pent hjemme.
Noterer meg uansett en ny kjempeopplevelse her!

Da boileren sprengte

Lørdagen startet med å våkne i en brutalt iskald leilighet. Boileren
som forsyner hele bygget med varme og varmtvann hadde selvsagt valgt å
eksplodere - midt i en av de verste kuldebølgene landet har sett.
Vaktmesteren mente jeg bare burde være glad for at ikke hele bygget
hadde brent ned, som jeg jo måtte innrømme ville vært skikkelig pain in the ass, og la til at de ikke fikk fikset det før til uka. Mye
av lørdagen gikk derfor med til å finne den lille luringen på
bildet, som nå gjør sitt beste for at jeg ikke skal fryse ihjel. På
oppsiden fikk jeg etter tre timers intens diskusjon endelig overbevist
AT&T om at mobilen min måtte få lov til å ringe Norge fra nå av. Deilig å
endelig avslutte den en måned lange papirmølla der... Kvelden gikk med
til noen duggfriske med Zella, Frank og Dennis. Gull!

Brooklyn-lunsj med Haiti-teamet

Jeg har ikke fått sett noe til de to fantastiske menneskene jeg tilbrakte mesteparten av tiden i Haiti med, siden vi kom hjem til New York. Men i dag klaffet det endelig så vi alle hadde tid til å møtes for en lang lunsj på en italiensk restaurant langt inne i Brooklyn. Josh (t.v) er journalist og forfatter, mens Marc er en nesten usannsynlig dyktig fotograf (http://www.marcasnin.com/. Begge er helt klart blant de varmeste og samtidig mest profesjonelle menneskene jeg har møtt. Både morsomt å se dem igjen, og veldig fint å få snakket litt skikkelig om tingene vi opplevde der nede.

Det endte med at vi ble sittende i tre timer, da Marc plutselig kom på at det var han som skulle hente barna sine i dag. Han nådde nesten Dominikansk republikk-nivå i kjøringa si inn til Manhattan. Men, som i den Dominikanske, kom vi oss på mirakuløst vis helskinnet frem. Kjempe-ettermiddag, etter det som også har vært en veldig fin arbeidsdag!
Et annet av dagens høydepunkter var sjeldent heftig musikk på subwayen til Brooklyn. Disse to gutta slo seg til midt i vogna og trommet i gang er kjempeshow med sang og full pakke.

Only in America!

Siste New York-kveld med Jacobsen

Marthe holdt fortet her hele uken jeg var i Haiti, og taklet det veldig fint. Jeg kom hjem til ferdigskrudde Ikea-møbler og nyinnkjøpt servise. Og det har vært to fantastisk morsomme uker sammen i New York etterpå - med alt fra skrekkabinett til bruktshopping og alt for mange, alt for store middager. Men ein skigard kankje vara evig, og i dag måtte hun altså reise tilbake til gamlelandet igjen. Vi avsluttet oppholdet med litt for mange drinker på et sted i nabolaget i natt\i dag tidlig. Bra trykk og kjempestemning!


Vi liker blanke sko (Marthe sine er forøvrig nyinnkjøpte, under ekspedisjonen til Brooklyn)!



Dagen i dag gikk for Jacobsens del med til pakking, mens jeg var ute og jobbet inn noen saker. I skrivende stund sitter hun på flyet. Det er ikke fullt så kjempestemning, gitt. Men det blir nok ikke så fryktelig lenge til neste besøk.


I mens venter en ny dag med nye muligheter - i mulighetenes by!

The only bad thing about living on Manhattan...

...is that you rarely go to Brooklyn.
Kloke ord fra en bekjent i byen. Så i dag tok vi for første gang subwayen under East River og inn i Williamsburg i Brooklyn. Og det er absolutt en meget sjarmerende bydel. Lavere og penere hus, mye mindre folk, og kryss uten trafikklys. Moro!
Hovedmålet var bruktsjappa (eller vintage butikken, som man så pent kaller det nå til dags) "Beacons Closet" på 11th street, som Jacobsen hadde hørt mye bra om. Vi hadde forventninger om en del fint, men med stiiiiive priser. De ble raskt og brutalt gjort til skamme! Sjappa er helt overfylt med gull, har sjarmerende atmosfære, og ting koster betydelig mye mindre enn man skulle tro. Det er jo som ren heroin for Jacobsen, og det gikk med noen timer før vi kom oss ut igjen. En av de bedre lunsjene i New York, så langt, ble inntatt i vinterhagen på en Thai-restaurant rett rundt hjørnet. Williamsburg anbefales altså på det varmeste! Mer om resten av Brooklym kommer etter neste ekspedisjon, og kjentfolket sier det bare blir bedre og bedre...
Vi tok i alle fall subwayen inn igjen til Manhattan med mye fint i posene, og reiste på direkten til "Ripleys Odd-itorium" på Times Square. Det er et slags sykt museum, med alt fra utstoppede kyr med to hoder, til voksdukker av verdens tjukkeste mennesker, og ekte krympede hoder. Atter en gang noe Jacobsen hadde fått for seg at hun ville få med seg, men dette var etter min mening ikke en like umiddelbar suksess som "beacons". Selv om det var virkelig morsomt å se hårstråene til Lincoln, Washington og Elvis - som de har klart å kjøpe inn og nå stiller ut.
Var selvsagt også fantastisk å få tatt på "ein stück heimat", i form av en diger bit av berlinmuren de har skaffet seg.





Alt i alt er også "Ripleys" sannsynligvis verdt turen, om man er i området og har godt med tid i byen...
Kvelden ble avsluttet sent, med en rolig italiensk middag rett ved kåken. Meget bra sted, som nok er så heldig å få besøk igjen.